ODIN Forvaltning

Balansekunstneren

Skal du få formuen din til å vokse over tid, er du nødt til å utsette den for risiko. Ikke for mye – men heller ikke for lite. Kunsten er å finne balansen. Formuesforvalter Kari Marta Gjerde avslører hvordan.

– En telefon i dårlige tider er tusen ganger mer verdt enn en telefon når alle piler peker oppover. Det er naturligvis ikke alltid like hyggelig å ringe rådgivningskundene våre når det stormer, men det er veldig viktig.

Formuesforvalter Kari Marta Gjerde vet mye om hvordan kundene hennes har det når det virkelig stormer i finansmarkedene. Med nærmere 25 års erfaring som investeringsrådgiver, har hun fått med seg flere av de største børsnedturene i nyere tid på svært nært hold.

Da korona-alvoret i mars 2020 sendte aksjemarkedet ned sin største utforbakke på mer enn ti år, var det derfor bare én ting å gjøre:

– Da pandemien slo inn og Norge stengte ned, ringte vi rundt til våre rådgivningskunder. Vi kunne jo ikke ha fysiske møter med dem, men vi var aktive på telefonen, kjørte webinarer og sendte ut relevante oppdateringer på situasjonen og markedet sett opp mot kundenes investeringer.

– Jeg husker spesielt én av dem, som fortalte at pandemien hadde stjålet nærmest all søvn: Mye av natten gikk med til å bekymre seg over hvordan det ville gå med fondsandelene. Da var det viktig å gå igjennom risikoprofilen og investeringshorisonten til kunden for å se om noe hadde endret seg siden forrige gjennomgåelse. Dersom noe endres, kan vi justere porteføljen, slik at risikoen i porteføljen blir lavere, sier Gjerde.

Som senior formuesforvalter hjelper Kari Marta kundene som har større plasseringer i fond, fra én million kroner og oppover. Dette kan være kunder som har solgt en bedrift, eiendom eller et annet formuesobjekt og plutselig har en slump penger til overs som må forvaltes. Eller kunder som kanskje har et eget aksjeselskap til å håndtere investeringene sine.

– Alle kundene er forskjellige, og de har behov for tilpasset rådgivning og oppfølging som gjenspeiler deres situasjon, understreker Gjerde.

Bildetekst: «Både forvalterne våre og jeg har investert i ODIN-fond. Hvorfor skal man investere hos oss hvis ikke vi gjør det selv?» Kari Marta Gjerde, ODIN Forvaltning (foto: Anita Arntzen)

Trygghet og risiko

Det er nettopp dette jobben hennes handler om: Å hjelpe rådgivningskundene med å finne balansen mellom trygghet og risiko som passer dem best. Og å gi dem den nødvendige innsikten til å kunne fatte beslutninger som de kan leve med, både når aksjekursene går opp og ned.

Det viktigste verktøyet er kommunikasjon. Gjerde bruker mye tid på å snakke med kundene sine, for å kunne sette sammen en plan for hvordan formuen skal forvaltes.

– For meg er det viktig å stille spørsmål og lytte godt til svarene slik at jeg kan veilede best mulig ut fra deres situasjon. Sitter de med store enkeltinvesteringer og vil spre risikoen? Ønsker de selv å være aktive investorer på børsen og kanskje sikre seg med en «grunnplanke» plassert i fond? Hva er formålet med investeringen og når skal midlene brukes?

Dette er spørsmål Gjerde må ha svar på for å kunne forstå kundens risikotoleranse og investeringshorisont.

Hun peker på at risikotoleranse blant annet handler om hvor godt sovehjerte kunden har. Er han eller hun komfortabel med at verdien av formuen kan svinge mye på kort sikt – eller verdsettes stabilitet så høyt at man heller godtar litt lavere avkastning?

– En utfordring vi ofte møter er at kundene ikke helt vet hvilken risikotoleranse de selv har. De kan si at de tåler høy risiko, men når krisen inntreffer kan de likevel få panikk. Å finne den egentlige risikotoleransen og bli enige med kundene om hva de er komfortable med er derfor avgjørende for å kunne gi god rådgivning, sier Gjerde.

Tidligere erfaringer med store svingninger i markedene kan være til stor hjelp for å kartlegge risikotoleransen.

– Mange av kundene opplevde finanskrisen i 2008. Var de investert i markedet da? Fikk de panikk og solgte seg ut med tap, eller ble de sittende? Samtaler rundt hvordan de opplevde kursfall og dommedagsprofetier den gang, kan si meg mye om deres forhold til risikotoleranse.

Risiko og avkastning

Risiko og avkastning er uløselig knyttet til hverandre i alle former for investeringer. Slik er det i boligmarkedet, på bankkontoen og i aksjemarkedet, understreker Gjerde.

En plassering i en konto i en norsk bank vil for eksempel være svært godt sikret mot uforutsette hendelser, blant annet ved at beløp opp til to millioner kroner er sikret gjennom den norske innskuddsgarantien. Men avkastningen er også deretter. Bankinnskudd har lav risiko, og derfor også lav avkastning med en rente som gjerne ligger nær det generelle rentenivået i økonomien. For tiden er renten så lav at verdien av investeringen vil kunne forringes over tid fordi prisstigning og skatt vil spise opp avkastningen.

Satser du på en enkeltaksje i aksjemarkedet kan avkastningen bli høy – noen ganger ekstremt høy. Samtidig er en slik enkeltinvestering forbundet med stor risiko. Et selskap kan for eksempel gå konkurs. Da vil alle pengene som er investert i selskapet kunne gå tapt.

Gjennom å investere i et fond sprer du risikoen over flere ulike enkeltinvesteringer. Fond som forvaltes av ODIN, er aktivt forvaltede fond der man kan forvente en avkastning som er høyere over tid enn det man i gjennomsnitt kan oppnå i markedet, men hvor risikoen er lavere enn ved å gå inn i enkeltselskaper.

Investeringshorisonten er også viktig med tanke på hvor mye risiko du bør utsette pengene dine for.

Gjerde peker på at når du har en lang horisont, for eksempel fem til ti år, kan du plassere en større del av investeringen i ulike aksjefond, dersom du er komfortabel med at verdiene kan svinge mye på kort sikt.

– Er det imidlertid mellom tre til fem år før du behøver å ta ut pengene, vil vi anbefale å trappe ned aksjeandelen gradvis og øke andelen i rentefond, sier Gjerde.

Balansering og rebalansering

Risikoprofilen i en investeringsportefølje vil svinge i takt med utviklingen i markedene. En viktig del av jobben for investeringsrådgiverne i ODIN er å kunne hjelpe til med å styre denne risikoen.

Dersom for eksempel aksjemarkedet har falt mye, vil aksjeandelen i porteføljen typisk falle tilbake. I slike tilfeller bør du vekte deg opp igjen i aksjer slik at aksjeandelen reflekterer risikoprofilen.

Dette er en velprøvd strategi som blant annet det norske oljefondet benytter seg av. Hvis du er konsekvent i rebalanseringen, vil du dermed kjøpe mer aksjefond i perioder når kursene er lave og selge unna i perioder når kursene er høyere. Over tid vil dette gi en avkastning som bedre vil gjenspeile risikoen du ønsker.

– Jeg spør gjerne kunder hva de ville gjort om aksjemarkedet hadde falt 30–40 prosent – ville de vektet seg opp i aksjer da? Om de da svarer nei, spør jeg om de ville slått til om den boblejakken de har siklet på i butikken plutselig settes ned med 30–40 prosent? Da svarer de ofte ja. Men boblejakker kaster jo sjelden av seg …

Tett på kundene

ODINs investeringsfilosofi handler om å være tett på investeringene som kundenes penger plasseres i. Hvert aksjefond inneholder et begrenset antall aksjer som fondet gjerne eier i lang tid. Ledelsen i selskapene følges opp tett, og ODIN deltar aktivt på generalforsamlinger og i valg av styre.

En viktig del av ODIN-filosofien er også å være tett på rådgivningskundene. Det betyr blant annet at det skal være lett for kundene å få informasjon om hva som skjer i de ulike fondene.

– Det kan for en del kunder være viktig å få se og høre forvalterne våre fortelle og forklare om utviklingen til selskapene i fondene. Det kan bidra til å fjerne nervøsitet og gi trygghet når det er mye som skjer i markedene, forteller Gjerde.

Og for rådgivningskundene er det dessuten betryggende å vite at de sitter i akkurat samme båt som de som passer på investeringene deres, påpeker Gjerde.

– Både forvalterne våre og jeg har investert i ODIN-fond. Hvorfor skal man investere hos oss hvis ikke vi gjør det selv?

(Foto, toppbilde: Anita Arntzen)

Klar til å komme i gang?